mandag 25. januar 2010

Begynner å komme inn i det..


Storebror Theodor er 4 år i dag , og siden det var nesten 4 år siden vi hadde en liten nyfødt, så har det tatt litt tid å komme inn i det.. :)


Men etter mye styr med amming (som IGJEN har ødelagt litt av den flotte nyfødt tiden for meg) , så dreit jeg i det.. Nå får vesle Anton bare nan og er fornøyd med det! :)


Jeg hadde veldig lyst til å få til ammingen denne gangen.. Å følte virkelig at jeg ga alt JEG kunne for å få det til.. Jeg hadde allerede 1 mnd før Anton skulle komme til verden handlet inn salve til brystvortene og diverse amme innlegg.. Ull er viktig! :) Jeg var fra første stund på sykehuset ivrig til å få til riktig amme teknikk , og jeg spurte MASSE om amming. Jordmødrene var veldig fornøyd med både baby og mor og alt gikk strålende! Jeg var lykkelig , og nattamming var noe jeg kosa meg masse med! :)


Så begynte det samme som sist gang.. En helt sinnsyk smerte som faktisk gjør det UMULIG å amme.. Jeg vil ikke sitte å amme barnet mitt mens jeg hylgriner så ungen rister på fanget mitt. Det er IKKE verdt det.. Han fikk bare en pupp en stund , men når jeg brått fikk den samme smerten der + nesten 40 i feber så ga jeg opp. Amming er tydeligvis ikke for meg..


Jeg synes det blei dyrt og masete med pupp.. Å fikse flaske mat tar meg ca 5 minutter- 2 ganger om dagen.. Ammingen kostet meg ca 1500,- for litt over 2 uker..


Jeg kommer nok alltid til å misunne de som får til ammingen.. Det må være en flott ting , å spesielt flott må det være å slippe alle kommentarene fra bekjente og familie.. Det er nemlig ikke alle som kan "godta" at jeg har gitt det opp.. Det sårer meg HVER gang jeg må høre på klagingen.. Men sånn er det vel..


Ellers gratulerer jeg storebror i huset med 4 år i dag! Verdens beste storebror! Elsker deg! :)

2 kommentarer:

  1. Hei på deg !!

    Nå syns jeg nesten litt synd på deg her !!! Jeg kjenner meg på en måte litt igjen .. Jeg ammer fortsatt men når Ronja var to uker fikk jeg brystbettennelse og hadde frost anfall, 40 i feber og hyl gråt hver gang hun skulle amme fra den ene puppen .. Etter 5 dager med antibiotika og gråt og rett og slett ligge RETT UT i sengen så kom melken delvis tilbake .. Men jeg hadde noen runder om jeg virkelig skulle orke dette!!! ( men det klinger også i mine ører, det med at det SELFØLGELIG er det beste og amme barnet sitt, det vet vi jo alle ! ) Derfor mener jeg det nå at man behøver ikke GNI det inn visst det er noen som virkelig vil men ikke får det til !! HALLO?? Dem har jo også lyst til og amme!!
    Så ikke tenk på hva andre syns! Anton er fornøyd så lenge han får mat! Det er det viktigste!!

    Jeg ammer enda her, men jeg har tenkt noen ganger at "hiv og hoi!" ( det er mye som skal klaffe... ( nok mat, nok søvn, nok DRIKKE, ikke stress!, også er jo puppen fremme hver time ;) Men men..

    Det er fullt lov og gi opp og ikke "plage" seg igjennom det, det viktigste er jo at de får mat! :) Mann min fikk erstatning han ( han ser ikke anderledes og rar ut for det ;) )

    STOR klem og gratulerer sååå masse til dere alle sammen!!!

    SvarSlett
  2. Takk for kommentar :) Theodor fikk erstatning han ævv.. Så det funker jo fint. Men alikevel er det trist at det gikk denne veien nå å.. For det var jo utrolig enkelt med puppen når det funka! :) Hehe.. Å som jeg skrev så kosa jeg meg faktisk skikkelig med å amme om natten. Jeg som er så gla i å sove.. Hehe.. Men nå har det altså blitt slik.. Å det får bare gå.. :)

    SvarSlett