Storebror Theodor er 4 år i dag , og siden det var nesten 4 år siden vi hadde en liten nyfødt, så har det tatt litt tid å komme inn i det.. :)
Men etter mye styr med amming (som IGJEN har ødelagt litt av den flotte nyfødt tiden for meg) , så dreit jeg i det.. Nå får vesle Anton bare nan og er fornøyd med det! :)
Jeg hadde veldig lyst til å få til ammingen denne gangen.. Å følte virkelig at jeg ga alt JEG kunne for å få det til.. Jeg hadde allerede 1 mnd før Anton skulle komme til verden handlet inn salve til brystvortene og diverse amme innlegg.. Ull er viktig! :) Jeg var fra første stund på sykehuset ivrig til å få til riktig amme teknikk , og jeg spurte MASSE om amming. Jordmødrene var veldig fornøyd med både baby og mor og alt gikk strålende! Jeg var lykkelig , og nattamming var noe jeg kosa meg masse med! :)
Så begynte det samme som sist gang.. En helt sinnsyk smerte som faktisk gjør det UMULIG å amme.. Jeg vil ikke sitte å amme barnet mitt mens jeg hylgriner så ungen rister på fanget mitt. Det er IKKE verdt det.. Han fikk bare en pupp en stund , men når jeg brått fikk den samme smerten der + nesten 40 i feber så ga jeg opp. Amming er tydeligvis ikke for meg..
Jeg synes det blei dyrt og masete med pupp.. Å fikse flaske mat tar meg ca 5 minutter- 2 ganger om dagen.. Ammingen kostet meg ca 1500,- for litt over 2 uker..
Jeg kommer nok alltid til å misunne de som får til ammingen.. Det må være en flott ting , å spesielt flott må det være å slippe alle kommentarene fra bekjente og familie.. Det er nemlig ikke alle som kan "godta" at jeg har gitt det opp.. Det sårer meg HVER gang jeg må høre på klagingen.. Men sånn er det vel..
Ellers gratulerer jeg storebror i huset med 4 år i dag! Verdens beste storebror! Elsker deg! :)
